Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.
Det er en tidlig vårkveld i slutten av mai. Fuglene kvitrer og det er fremdeles varmt i luften, selv om solen snart forsvinner bak tretoppene. I Oslo er det yrende liv på Karl Johan, slik det er alltid pleier å være når sommeren snart er i anmarsj. Dersom noen hadde vært ekstra oppmerksomme, kunne de lagt merke til at inngangsdøren til Grand Hotel går opp av seg selv. Ut kommer Jesus Kristus. Han har nettopp holdt et foredrag om engler på Marthas Engleskole. Han pleier vanligvis ikke å ta på seg slike oppdrag, fordi det skaper så mye oppstyr. Men denne gangen ble han fristet. Tanken på oppmerksomhet fra over hundre frisinnede kvinner, var mer enn han kunne motstå. Dessuten er det jo både hans jobb og plikt å spre Guds budskap til hele verden.
I det han kommer ut på gaten, ser han plutselig Muhammed foran seg. Han står midt i den lange køen utenfor den nyåpnede Dressmann-butikken. Jesus vinker, og Muhammed lyser opp da han får øye på ham. Jesus er nemlig en av de få som faktisk vet hvordan Muhammed ser ut. Han går straks ut av køen og kommer gående bort til Jesus.
- Hei Jesus! Hva gjør du her?
- Jeg er ute og sprer det glade budskap. I dag var det engler som sto på agendaen. Du har jo et selv et nært forhold til engler. Eller hva Muhammed?
- Jo, det har du helt rett i. ”Troen på Allahs engler” er jo først og fremst en av de syv trosartiklene. De er viktige bindeledd mellom Allah og menneskene. Dessuten var det jo engelen Gabriel som først talte til meg på Guds vegne. Det var han som kom med befaling om at jeg skulle forkynne det store budskap. Dette budskapet er i dag samlet i trosbekjennelsen. Du kjenner vel til den, Jesus? ”Det finnes ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud”.
- Klart jeg gjør. Men om jeg er enig i dette, er en annen sak. Det er jo jeg som er sønn av den allmektige Gud. Jeg, Gud og den Hellige Ånd utgjør til sammen den hellige treenighet.
To små barn kommer løpende bort og spør Jesus om få autografen hans. Jesus drar frem et tørkle fra innerlommen og signerer det. Han skriver også en henvisning til et bibelvers; Mark 3:14. Etter at barna har gått, fortsetter de to samtalen.
- På dette området vil alltid være uenig. Jeg har ingen forståelse for hvordan du kan likestille deg selv med din Gud. Jeg er Allahs sendebud, og jeg forkynner hans ord. Det er sånn det skal være. Likevel har jeg klart å grunnlegge en religion, akkurat som deg.
- Jeg formidler da også Guds budskap, smiler Jesus selvsikkert.
Jeg er veien, sannheten og livet. Derfor har jeg alltid grunnlag for å vite hva som er rett og galt. Hadde menneskene hørt på meg, hadde verden vært syndfri. Ved å la meg henge på korset prøvde jeg å ta med meg denne synden. Men menneskene lærer aldri.. De klarer alltid å gå seg bort, akkurat som små lam. Jeg ser på meg selv som deres gjeter.
Praten sitter løst mellom de to mennene, slik det alltid pleier å være når de møtes. Som vanlig diskuterer de alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt.
- Det er kanskje ikke så rart at de kristne er blant de som synder? Kristendommen har jo ikke en rettesnor for hvordan man skal leve, slik som vi har Hadith? Spør Muhammed undrende.
- Jo, det har vi. Bibelen forteller menneskene hvordan de skal leve. Jeg har hele tiden prøvd å gå foran som et godt eksempel, og vise menneskene hvordan de skal leve. Nestekjærlighet er veldig viktig for meg. Dette kommer tydelig frem i Bibelen. Handlingene mine blir sett på som et viktig symbol på kristendommens etikk og moral. Dessuten er det viktig for meg å løse konflikter på fredelig vis, uten bruk av vold. Hvis noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre til. Jesus kikker Muhammed dypt inn i øynene.
- Muhammed, hvordan mener du at Hadith, som handler om ditt liv og lære, kan være en god rettesnor for hvordan mennesker skal leve? Du brukte vold som et virkemiddel da Yatrib gikk i krig mot Mekka.
Det er tydelig at samtalen nå tar en mer alvorlig vending.
- Jeg brukte vold som et virkemiddel for å vise min makt. Jeg kjempet i Allahs tro. Dette er kanskje uforståelig for deg, men jeg gjorde hva jeg var nødt til å gjøre.
- Det finnes alltid en utvei, svarer Jesus rolig. Ser du ikke at mange av nåtidens terroraksjoner er et resultat av dine handlinger? Du er deres inspirasjon. Ser du ikke alle grusomhetene det fører med seg?
- Jeg er ikke enig i deg der. Jeg tror at mange av dagens voldshandlinger er et resultat av uenighet og misforståelse mellom verdens religioner. Bare se på oss, vi klarer jo ikke å føre en samtale uten å begynne å krangle!
Jesus er fortsatt like rolig.
- Vi krangler ikke, vi diskuterer. Det er et viktig ledd i prosessen med å oppnå forståelse.
Det er tydelig at Muhammed blir litt brydd. Han blir plutselig veldig opptatt av den nye kolleksjonen i utstillingsvinduet hos Dressmann.
- Jeg synes vi burde møtes oftere, sier plutselig Muhammed, etter en lang tenkepause. På den måten kan vi klekke ut en plan for hvordan kristne og muslimer kan oppnå bedre forståelse for hverandre. Som vi for lenge siden har oppdaget, er våre to religioner ganske så forskjellig. Det gjelder også du og meg.
- Det synes jeg var et godt forslag, og noen kloke ord. Vi er nødt til å få menneskene til å legge ned våpnene, og heller løse uenigheter med fredelige midler, svarer Jesus.
Jesus og Muhammed gir hverandre en forsonende klem. Akkurat da kommer en journalist fra VG og knipser et bilde av dem. Muhammed blir fra seg av fortvilelse. Han kan jo ikke bli avbildet. Jesus prøver å roe han ned, og hvisker lavt til han:
- Kan du ikke gjøre et unntak bare denne gangen? Dette er jo tross alt en sjelden anledning. To A-kjendiser på samme sted til samme tid, smiler han.
Muhammed nøler, men går til slutt med på det, dersom journalisten sensurerer ansiktet hans. Journalisten forstår ikke hensikten med dette, han vet jo ikke at personen foran han er Muhammed. Likevel godtar han dette.
Etter å ha avtalt et nytt møte, skiller de to mennene lag. Både Muhammed og Jesus synes det har vært interessant å høre hverandres synspunkter om deres rolle i de to religionene.
Kilder: Religionsboka "Tro og tanke", Aschehoug forlag, 2008. Kap. 8 og 11
