Oppgave 9

Jesus møter Muhammed. Hva ville de ha diskutert? Gjennom samtalen se for deg at de tar for seg den betydningen Jesus har i kristendommen, med den stillingen Muhammed har i Islam.

Det er en tidlig vårkveld i slutten av mai. Fuglene kvitrer og det er fremdeles varmt i luften, selv om solen snart forsvinner bak tretoppene. I Oslo er det yrende liv på Karl Johan, slik det er alltid pleier å være når sommeren snart er i anmarsj. Dersom noen hadde vært ekstra oppmerksomme, kunne de lagt merke til at inngangsdøren til Grand Hotel går opp av seg selv. Ut kommer Jesus Kristus. Han har nettopp holdt et foredrag om engler på Marthas Engleskole. Han pleier vanligvis ikke å ta på seg slike oppdrag, fordi det skaper så mye oppstyr. Men denne gangen ble han fristet. Tanken på oppmerksomhet fra over hundre frisinnede kvinner, var mer enn han kunne motstå. Dessuten er det jo både hans jobb og plikt å spre Guds budskap til hele verden.

I det han kommer ut på gaten, ser han plutselig Muhammed foran seg. Han står midt i den lange køen utenfor den nyåpnede Dressmann-butikken. Jesus vinker, og Muhammed lyser opp da han får øye på ham. Jesus er nemlig en av de få som faktisk vet hvordan Muhammed ser ut. Han går straks ut av køen og kommer gående bort til Jesus.

- Hei Jesus! Hva gjør du her?
- Jeg er ute og sprer det glade budskap. I dag var det engler som sto på agendaen. Du har jo et selv et nært forhold til engler. Eller hva Muhammed?
- Jo, det har du helt rett i. ”Troen på Allahs engler” er jo først og fremst en av de syv trosartiklene. De er viktige bindeledd mellom Allah og menneskene. Dessuten var det jo engelen Gabriel som først talte til meg på Guds vegne. Det var han som kom med befaling om at jeg skulle forkynne det store budskap. Dette budskapet er i dag samlet i trosbekjennelsen. Du kjenner vel til den, Jesus? ”Det finnes ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud”.
- Klart jeg gjør. Men om jeg er enig i dette, er en annen sak. Det er jo jeg som er sønn av den allmektige Gud. Jeg, Gud og den Hellige Ånd utgjør til sammen den hellige treenighet.

To små barn kommer løpende bort og spør Jesus om få autografen hans. Jesus drar frem et tørkle fra innerlommen og signerer det. Han skriver også en henvisning til et bibelvers; Mark 3:14. Etter at barna har gått, fortsetter de to samtalen.

- På dette området vil alltid være uenig. Jeg har ingen forståelse for hvordan du kan likestille deg selv med din Gud. Jeg er Allahs sendebud, og jeg forkynner hans ord. Det er sånn det skal være. Likevel har jeg klart å grunnlegge en religion, akkurat som deg.
- Jeg formidler da også Guds budskap, smiler Jesus selvsikkert.
Jeg er veien, sannheten og livet. Derfor har jeg alltid grunnlag for å vite hva som er rett og galt. Hadde menneskene hørt på meg, hadde verden vært syndfri. Ved å la meg henge på korset prøvde jeg å ta med meg denne synden. Men menneskene lærer aldri.. De klarer alltid å gå seg bort, akkurat som små lam. Jeg ser på meg selv som deres gjeter.

Praten sitter løst mellom de to mennene, slik det alltid pleier å være når de møtes. Som vanlig diskuterer de alt mellom himmel og jord, bokstavelig talt.

- Det er kanskje ikke så rart at de kristne er blant de som synder? Kristendommen har jo ikke en rettesnor for hvordan man skal leve, slik som vi har Hadith? Spør Muhammed undrende.
- Jo, det har vi. Bibelen forteller menneskene hvordan de skal leve. Jeg har hele tiden prøvd å gå foran som et godt eksempel, og vise menneskene hvordan de skal leve. Nestekjærlighet er veldig viktig for meg. Dette kommer tydelig frem i Bibelen. Handlingene mine blir sett på som et viktig symbol på kristendommens etikk og moral. Dessuten er det viktig for meg å løse konflikter på fredelig vis, uten bruk av vold. Hvis noen slår deg på ditt høyre kinn, så vend også det andre til. Jesus kikker Muhammed dypt inn i øynene.
- Muhammed, hvordan mener du at Hadith, som handler om ditt liv og lære, kan være en god rettesnor for hvordan mennesker skal leve? Du brukte vold som et virkemiddel da Yatrib gikk i krig mot Mekka.

Det er tydelig at samtalen nå tar en mer alvorlig vending.

- Jeg brukte vold som et virkemiddel for å vise min makt. Jeg kjempet i Allahs tro. Dette er kanskje uforståelig for deg, men jeg gjorde hva jeg var nødt til å gjøre.
- Det finnes alltid en utvei, svarer Jesus rolig. Ser du ikke at mange av nåtidens terroraksjoner er et resultat av dine handlinger? Du er deres inspirasjon. Ser du ikke alle grusomhetene det fører med seg?
- Jeg er ikke enig i deg der. Jeg tror at mange av dagens voldshandlinger er et resultat av uenighet og misforståelse mellom verdens religioner. Bare se på oss, vi klarer jo ikke å føre en samtale uten å begynne å krangle!

Jesus er fortsatt like rolig.
- Vi krangler ikke, vi diskuterer. Det er et viktig ledd i prosessen med å oppnå forståelse.

Det er tydelig at Muhammed blir litt brydd. Han blir plutselig veldig opptatt av den nye kolleksjonen i utstillingsvinduet hos Dressmann.

- Jeg synes vi burde møtes oftere, sier plutselig Muhammed, etter en lang tenkepause. På den måten kan vi klekke ut en plan for hvordan kristne og muslimer kan oppnå bedre forståelse for hverandre. Som vi for lenge siden har oppdaget, er våre to religioner ganske så forskjellig. Det gjelder også du og meg.

- Det synes jeg var et godt forslag, og noen kloke ord. Vi er nødt til å få menneskene til å legge ned våpnene, og heller løse uenigheter med fredelige midler, svarer Jesus.

Jesus og Muhammed gir hverandre en forsonende klem. Akkurat da kommer en journalist fra VG og knipser et bilde av dem. Muhammed blir fra seg av fortvilelse. Han kan jo ikke bli avbildet. Jesus prøver å roe han ned, og hvisker lavt til han:
- Kan du ikke gjøre et unntak bare denne gangen? Dette er jo tross alt en sjelden anledning. To A-kjendiser på samme sted til samme tid, smiler han.
Muhammed nøler, men går til slutt med på det, dersom journalisten sensurerer ansiktet hans. Journalisten forstår ikke hensikten med dette, han vet jo ikke at personen foran han er Muhammed. Likevel godtar han dette.

Etter å ha avtalt et nytt møte, skiller de to mennene lag. Både Muhammed og Jesus synes det har vært interessant å høre hverandres synspunkter om deres rolle i de to religionene.


Kilder: Religionsboka "Tro og tanke", Aschehoug forlag, 2008. Kap. 8 og 11

Oppgave 8

"Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?"



Den kristne bibelen inneholder to samlinger av skrifter som blir kalt for Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Ordet ”testamente” kommer fra latin og betyr pakt. De to tekstsamlingene i bibelen fikk dette navnet på grunn av pakten som Gud hadde inngått med israelfolket (den gamle pakt), som ble fornyet da Jesus kom til verden (den nye pakt). Det gamle testamentet og Det nye testamentet er nedskrevet på forskjellige tidspunkt, og tar for seg ulike hendelser i den kristne historien.

Det gamle testamentet utgjør første del av kristendommens skrifter i bibelen. Disse skriftene er hellige skrifter også i jødedommen, og Det gamle testamentet er derfor i hovedsak nesten identisk med deres hellige skrift. Denne første delen av bibelen omhandler tiden før Jesus fødsel, og er skrevet ned fra ca. år 900 til ca. år 400 f.Kr. Den bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel, og forteller blant annet om skapelsen. Man regner med at det er 46 bøker i Det gamle testamentet. Disse bøkene består av de fem mosebøkene, de historiske bøkene, de seksten profetbøkene og de poetiske bøkene. Det gamle testamentet er i hovedsak skrevet på hebraisk.

Det nye testamentet er den andre delen av den kristne bibelen. Denne delen tar for seg tiden etter Jesus fødsel, som altså markerer skillet mellom det gamle og Det nye testamentet. Det nye testamentet bygger på muntlige beretninger om Jesus og den tidligste kristne lære, og er skrevet fra ca. år 50 e.Kr. til ca. år 100. Denne delen av bibelen består av apostlenes gjerninger, brevene, Johannes åpenbaring og evangelieskriftene. Det nye testamentet er den delen av Bibelen som er mest sentral rundt kristendommen. Tekstene inneholder retningslinjer for hvordan man skal leve som kristen, og herifra har kirken hentet sine leveregler, etikk og moral. Til forskjell fra Det gamle testamentet, regnes ikke Det nye testamentet som hellig skrift innen jødedommen. Det er fordi de ikke godtar Jesus som den Messias som skal komme og frelse menneskene. Det gamle testamentet er skrevet på gresk, og ikke på hebraisk, slik som det Nye testamentet.

”Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?”

Dette er et spørsmål som for meg er ganske opplagt. Noen tror at Jesus er Guds sønn, og at Bibelen er Guds ord. De som tror dette, er per definisjon kristne. Det er ingenting av dette som kan bevises, og det er derfor opp til hver enkelt hva man ønsker å tro på. Det finnes mange historiske kilder som tyder på at Jesus har levd, og de fleste forskere er enige om dette. Det er også enighet om at han ble hengt på korset. Men når det kommer til spørsmålene om han ble sendt av Gud, om han sto opp fra de døde og tok med seg menneskenes synder, oppstår det ofte en splittelse mellom vitenskapen og kristendommen. På samme måte gjelder dette også andre sentrale hendelser som står i Bibelen. Blant annet spørsmålet om hvordan verden blir til. Skal vi tro på versjonen om at Gud skapte verden og menneskene på syv dager, eller de mer moderne vitenskapelige teoriene om ”The Big Bang” og Darwinismen? Når det kommer til stykket er jo alt bare teorier.

Det finnes altså mange ulike meninger om det som står i bibelen er sant eller ikke. Skal alt det som står der tolkes bokstavelig? De fleste er vel enige om at det er vanskelig å se for se at Jesus gikk på vannet, eller at han gjorde om vann til vin. Dette vet vi i dag er umulig på grunn av fysikkens lover, som også var de samme for to tusen år siden. Derfor er derfor kanskje ikke så rart at det er mange som er i tvil om at det som står i bibelen er sant. Likevel er det noen som velger å tro. De tror at det kan skje ting som ikke mennesket er i stand til å forstå. Mange tror også de hendelsene som står i bibelen bare er lignelser, som skal vise menneskene hva som er rett og galt. Så det behøver kanskje ikke å eksistere en motsetning mellom vitenskapen og kristendommen.

Om bibelen er Guds ord, kommer til bunn og grunn an på spørsmålet om hva man selv ønsker å tro. Det er ingen som har noe bevis for at det som står i bibelen er sant. Vitenskapen er mangelfull på mange områder, og de kristne velger å finne svar i Bibelen. Men Bibelens ord vil alltid forbli en tro og innholdet er ikke noe vitenskapen kan forklare.

Oppgave 7

"Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:"

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)




Dette synes jeg er et ganske interessant spørsmål. Den siste tiden har det jo kommet et stor antall utgivelser i sjangeren fantasy, og jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at flertallet av disse har blitt tatt i mot med åpne armer av et bredt publikum. Harry Potter, Ringenes Herre, Twilight-sagaen, Legenden om Narnia og Eragon er alle eksempler på dette. Hva er det egentlig med sjangeren fantasy som fanger så manges oppmerksomhet?

Jeg har tidligere ikke tenkt noe særlig over dette spørsmålet, og gått ut i fra at det er spenningen og de gode historiene som ligger bak sjangerens suksess. Men det finnes jo også andre sjangere som inneholder disse momentene. Likevel har filmer og bøker med overnaturlige krefter og magiske skapninger fått mange fans over hele verden. Hva ligger bak? Er det en slags religiøs lengsel, en lengsel etter å tro på at det finnes noe større enn seg selv?

Det er en stor del av verdens befolkning i dag som ikke regner seg som tilhenger av noen religion, og det kan virke som at antallet øker. Når religionen forsvinner fra folks liv, får kanskje derfor mange et behov for å lese eller høre om mirakler andre steder enn i kirken. Jeg tror det er mange mennesker som får en følelse av håp når de likevel kan se at utrolige ting kan skje, uten at det står en gud bak. At de kan finne svar på alle de store spørsmålene i livet andre steder enn på den religiøse arena. Det er nettopp dette det står i påstanden ovenfor. At mange mennesker ikke opplever modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende, og at det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer. Jeg tror at mange mennesker blir lettet når de opplever at man likevel kan få dekket den spirituelle dimensjonen i livet, selv om man ikke tror på en gud. Jeg tror også at mange mennesker rundt om i verden liker å tenke at vi er en del av et større univers, og at det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan forstå. Ved å tro at menneskenes skjebne er forutbestemt, får livet en slags mening. ”The day after tomorrow” og ”2012” er to filmer som tar for seg nettopp dette.

Hvorfor har man i det hele tatt tenkt på å sammenligne den voldsomme interessen for fantasy med en slags religiøs lengsel? Jeg tror det kan komme av de mange fellestrekkene mellom fantasy-sjangeren og religion som dukker opp når man først tenker etter. For det første opplever mange fans av filmer og bøker innenfor fantasy-sjangeren en slags felles tilhørlighet med andre fans. Man opplever noe sammen med andre mennesker, som skaper et fellesskap. Blir ikke dette på samme måte som det deltakerne opplever på en gudstjeneste eller et møte i pinsemenigheten? Man kan dessuten glemme omverdenen en stund og stenge alt annet ute, og konsentrere seg kun om boken/filmen. En slags form for meditasjon, muligens?

Jeg mener at det også finnes en del fellestrekk mellom figurene som dominerer i fantasy-sjangeren og porfetene i de ulike religionene. Felles er at de ofte får en oppgave de må utføre, og på veien blir de utsatt for en rekke prøvelser. Når de har klart denne oppgaven, vil alt bli bra. I den store sammenhengen kan dette tolkes som meningen med livet, og en test for å sjekke om man kan skille mellom rett og galt. Dersom oppdraget fullføres, blir man lykkelig. Dette kan sammenlignes med de ulike formene for frelse i de ulike religionene. Heltene i fantasy-sjangeren har ofte magiske krefter, på lik linje som profetene i religionene har guddommelige krefter.

For på sette ting litt på spissen, kan man sammenligne bibelen med en av bøkene i Harry Potter-serien. I begge de to bøkene foregår det en kamp mellom de gode og de onde kreftene. Årsaken til at Harry Potter-bøkene vekker stor interesse i noen miljøer, er kanskje at den har en mer moderne form, som er mer forståelig for folk. Den tar opp spørsmål og problemstillinger som mennesker i dagens samfunn lurer på, ofte knyttet til etikk og moral. Mange synes nok at det er vanskeligere å forstå bibelen og trekke paralleller til dagens samfunn. Uansett om dette er årsaken til en religiøs lengsel, eller om man rett og slett ikke er religiøs; folk trenger noe å tro på, ens slags spirituell dimensjon. Jeg mener derfor at interessen for fantasy-sjangeren kan tolkes som uttrykk for religiøs lengsel.

Oppgave 6 - Den geometriske ornamentikkken

"Gi en skriftlig presentasjon av denne utsmykkingen på en Koran-lesepult i Sultan Hassan-moskeen i Kairo, og forklar ved hjelp av teksten om islamsk ornamentikk hva symbolikken med den geometriske stjerna og den geometriske blomsten står for og hvorfor denne symbolikken er brukt på en Koran-lesepult."

Det første jeg legger merke til når jeg ser denne Koran-lesepulten, er den perfekte symmetrien som preger utsmykkingen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette er kunst som går under navnet geometrisk ornamentikk. Den geometriske ornamentikken er en kunst som er utviklet ved hjelp av geometriske figurer, som sammen kan forme utallige mønstre.

Stjernen i midten av bildet er utgangspunktet for utsmykningen, og alle de geometriske figurene springer ut i fra denne figuren. Stjerna kan også ses på som knoppen i en blomst, omgitt av ”kronblader”. Det kosmiske perspektivet, altså synet på verden og Gud, blir ofte uttrykt gjennom geometrisk ornamentikk. Stjernen i midten representerer Gud. Verden blir ofte fremstilt som et kvadrat, og siden denne pulten er firkantet, kan det være et symbol for verden. Til sammen kan disse figurene altså fortelle oss at Gud er sentrum i verden, og at verden er bygd opp rundt ham. Ut fra stjernen kan man se at det går tydelige linjer som fortsetter utover. Dette kan være et symbol på Allahs uendelighet, samtidig som stjernen alene symboliserer hans enhet. Blomsten i bildet kan også opptre som en selvstendig enhet, slik som alle individer er i denne verden. Samtidig er vi en del av en uendelig enhet, noe som er større enn oss selv. Linjene som springer ut fra stjernen og fortsetter gjennom blomsten, kan ses på som et symbol for dette. Stjernen kan også symbolisere at Allah gir lys, og blomsten for at han gir liv.

Det må ha tatt langt tid og mye arbeid å lage denne utsmykningen, som er skjært ut i ulike trematerialer. Hvorfor har man gjort dette på en Koran-lesepult, og hvorfor har man brukt akkurat denne symbolikken?
En av årsakene må helt klart være at kunsten og den estetiske dimensjonen spiller en viktig rolle i moskeene. Ornamentikken, altså utsmykningskunsten, preger den islamske kunsten, noe som til en viss grad henger sammen med bildeforbudet i religionen. Jeg tror det er viktig for muslimene at Allah skal representeres på en verdig måte. Som sagt, symboliserer stjernen i midten av utsmykningen Allah, som er sentrum i verden. Dette kan være årsaken til at denne symbolikken er brukt på nettopp en Koran-lesepult. Når man skal lese i Koranen er det Allah man skal konsentrere seg om, og symbolene i pulten kan dermed hjelpe de troende til å rette fokuset på ham før skriftlesing. Dette kan igjen føre til at man kommer i riktig stemning, får større innlevelse og en dypere religiøs opplevelse. Ornamentikken viser de troende Allahs viktige rolle i den uendelige verden, og menneskene kan ta del i denne verden ved å be. Alt dette blir man minnet på, før man i det hele tatt har åpnet Koranen. Bilder sier mer enn tusen ord!