"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)
Dette synes jeg er et ganske interessant spørsmål. Den siste tiden har det jo kommet et stor antall utgivelser i sjangeren fantasy, og jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at flertallet av disse har blitt tatt i mot med åpne armer av et bredt publikum. Harry Potter, Ringenes Herre, Twilight-sagaen, Legenden om Narnia og Eragon er alle eksempler på dette. Hva er det egentlig med sjangeren fantasy som fanger så manges oppmerksomhet?
Jeg har tidligere ikke tenkt noe særlig over dette spørsmålet, og gått ut i fra at det er spenningen og de gode historiene som ligger bak sjangerens suksess. Men det finnes jo også andre sjangere som inneholder disse momentene. Likevel har filmer og bøker med overnaturlige krefter og magiske skapninger fått mange fans over hele verden. Hva ligger bak? Er det en slags religiøs lengsel, en lengsel etter å tro på at det finnes noe større enn seg selv?
Det er en stor del av verdens befolkning i dag som ikke regner seg som tilhenger av noen religion, og det kan virke som at antallet øker. Når religionen forsvinner fra folks liv, får kanskje derfor mange et behov for å lese eller høre om mirakler andre steder enn i kirken. Jeg tror det er mange mennesker som får en følelse av håp når de likevel kan se at utrolige ting kan skje, uten at det står en gud bak. At de kan finne svar på alle de store spørsmålene i livet andre steder enn på den religiøse arena. Det er nettopp dette det står i påstanden ovenfor. At mange mennesker ikke opplever modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende, og at det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer. Jeg tror at mange mennesker blir lettet når de opplever at man likevel kan få dekket den spirituelle dimensjonen i livet, selv om man ikke tror på en gud. Jeg tror også at mange mennesker rundt om i verden liker å tenke at vi er en del av et større univers, og at det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan forstå. Ved å tro at menneskenes skjebne er forutbestemt, får livet en slags mening. ”The day after tomorrow” og ”2012” er to filmer som tar for seg nettopp dette.
Hvorfor har man i det hele tatt tenkt på å sammenligne den voldsomme interessen for fantasy med en slags religiøs lengsel? Jeg tror det kan komme av de mange fellestrekkene mellom fantasy-sjangeren og religion som dukker opp når man først tenker etter. For det første opplever mange fans av filmer og bøker innenfor fantasy-sjangeren en slags felles tilhørlighet med andre fans. Man opplever noe sammen med andre mennesker, som skaper et fellesskap. Blir ikke dette på samme måte som det deltakerne opplever på en gudstjeneste eller et møte i pinsemenigheten? Man kan dessuten glemme omverdenen en stund og stenge alt annet ute, og konsentrere seg kun om boken/filmen. En slags form for meditasjon, muligens?
Jeg mener at det også finnes en del fellestrekk mellom figurene som dominerer i fantasy-sjangeren og porfetene i de ulike religionene. Felles er at de ofte får en oppgave de må utføre, og på veien blir de utsatt for en rekke prøvelser. Når de har klart denne oppgaven, vil alt bli bra. I den store sammenhengen kan dette tolkes som meningen med livet, og en test for å sjekke om man kan skille mellom rett og galt. Dersom oppdraget fullføres, blir man lykkelig. Dette kan sammenlignes med de ulike formene for frelse i de ulike religionene. Heltene i fantasy-sjangeren har ofte magiske krefter, på lik linje som profetene i religionene har guddommelige krefter.
For på sette ting litt på spissen, kan man sammenligne bibelen med en av bøkene i Harry Potter-serien. I begge de to bøkene foregår det en kamp mellom de gode og de onde kreftene. Årsaken til at Harry Potter-bøkene vekker stor interesse i noen miljøer, er kanskje at den har en mer moderne form, som er mer forståelig for folk. Den tar opp spørsmål og problemstillinger som mennesker i dagens samfunn lurer på, ofte knyttet til etikk og moral. Mange synes nok at det er vanskeligere å forstå bibelen og trekke paralleller til dagens samfunn. Uansett om dette er årsaken til en religiøs lengsel, eller om man rett og slett ikke er religiøs; folk trenger noe å tro på, ens slags spirituell dimensjon. Jeg mener derfor at interessen for fantasy-sjangeren kan tolkes som uttrykk for religiøs lengsel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar