Oppgave 2 - ”Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.”

De siste ukene har vi jobbet med en av de fem store verdensreligionene – hindusimen. Når jeg nå i ettertid skal tenke etter hva ved denne religionen som har gjort størst inntrykk på meg, er det dens syn på gjenfødelse og frelse som jeg først tenker på. På dette området er hindusimen svært forskjellig fra kristendommen. Hinduene har klare meninger om hva som skjer med livet etter døden, og hvordan man kan oppnå frelse. En av grunnene til at det var denne siden av religionen som gjorde størst inntrykk på meg, tror jeg kan komme av at jeg selv ikke er sikker på hva jeg tror skjer med mennesket etter døden. Jeg tror derfor det er en slags nysgjerrigheten som gjør at jeg blir åpen for deres tanker på dette området. Samtidig er jeg uenig i hinduismens syn på visse sider når det gjelder gjenfødelse og frelse.

I hinduismen tror man at menneskets guddommelige sjel – atman – blir bevart når et menneske dør, og at den blir overført til en ny skapning. Hva sjelen blir gjenfødt som, avhenger av den forrige personens karma. Målet for alle hinduer er å oppnå frelse. Da slipper man å gjenfødes, og man frigjøres fra det evige kretsløpet. Atman blir da forent med Brahman, den guddommelige verdenssjelen.

Hinduene mener at det finnes tre veier til frelse.
I gjerningens vei kan man kan bli frelst gjennom å gjøre gode eller riktige gjerninger, altså ha god karma. Det blir lagt vekt på hindusmens etiske og rituelle dimensjon.
I innsiktens vei er frelsen en følge av dyp innsikt i seg selv og i tilværelsen. Denne innsikten oppnås gjennom meditasjon.
I kjærlighetens vei gir guden Krishna frelse til dem som hengir seg til ham i kjærlighet.

De to første veiene til frelse som jeg har nevnt, er forbeholdt kun de øverste klassene i samfunnet. De bygger altså på kastesystemet, en slags inndeling av befolkningen i fire klasser etter sosial status. De som hører til de lavere kastene, må først bli gjenfødt i en av de to høyeste klassene før de kan oppnå frelse og slippe gjenfødelse.

Disse ”reglene” opplever jeg som svært urettferdig. Jeg synes at alle burde ha like store muligheter for å oppnå frelse, dersom det er det man tror på og ønsker å oppnå i livet. Alle mennesker er jo like mye verdt.

Si hvis en person har gjort gode og riktige gjerninger hele livet, slik at han har fått god karma, men at han er født inn i en bondefamilie. Han kan derfor ikke oppnå frelse, fordi han er født inn i feil kaste. For å oppnå frelse må han derfor først dø, og sjelen bli gjenfødt i en høyere kaste. For meg er det ubegripelig at hinduene kan se på dette som rettferdig. Han har jo ikke selv skyld i at han er født inn i en lav klasse, det kommer jo an på karmaen til den forrige personen hans sjel har tilhørt. Burde ikke alle ha like forutsetninger for å oppnå frelse? Om man er klar for å oppnå frelse, har jo ingenting å gjøre med status i samfunnet, men menneskets indre, altså tanker, følelser og handlinger.

Unntaket er kjærlighetens vei, som alle kan oppnå uansett klasse. Dette gir likevel et håp til de som hører til blant de laveste klassene.
Noe annet som gjorde inntrykk på meg er at det er vanskeligere for kvinner å bli frelst. Dette kan ses i sammenheng med at kvinnen regnes for å ha en lavere grad av renhet enn mannen i samme kaste. Hvorfor er det slik? Neste gang jeg ser en hindu, skal jeg huske å spørre om dette.

Det som fascinerer meg ved hinduismen er at de tror så sterkt på et liv etter døden. Hvordan kan de tro på noe som er så usikkert, noe som aldri har blitt bevist? Samtidig som jeg synes dette er rart, har jeg forståelse for at de tror sterkt at deres religion er sannhet. I en verden som består av så mange vonde ting, skjønner jeg godt at mennesker trenger noe å tro på og holde fast ved.

Oppgave 1 – ”Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16”

Jeg valgte først å sammenligne Platon og Aristoteles syn på kjønnsroller. Platon var Aristoteles læremester, og jeg synes derfor det er interessant å se om de to mennene har forskjellige synspunkter på dette området. Begge levde i antikken. Den tredje filosofen jeg skal sammenligne er Simone de Beauvoir. Jeg valgte henne, fordi hun er en kvinnelig filosof, slik at vi også kan få en kvinnes syn på saken. Hun levde på 1900-tallet, altså over 2000 år senere enn Aristoteles og Platon.

Platon
Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet og at alle skal leve i harmoni med hverandre. Han la vekt på likestilling mellom menn og kvinner, og han mente at kvinner også kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Hans moderne kvinnesyn hang sammen med at han ikke så på kroppen som noe viktig, og de biologiske forskjellene mellom kjønnene hadde derfor liten betydning for han. På denne tiden var det vanlig å se på mannen som den ledende. Platons hans meninger om likestilling skapte derfor mange reaksjoner.

Platon og Aristoteles

Aristoteles

Aristoteles syn på menn og kvinner ble i stor grad påvirket av hans tanker om menneskets rangordning i naturen. Han rangerte verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller. Han mente av kvinner er mindre verdt enn menn, slik som slaver er mindre verdt enn frie borgere. Kvinnene var ikke like fullt utviklet som mannen, og de manglet enkelte evner. Dette resulterte i at kvinnene ikke kunne fylle alle de funksjonene en mann kan fylle, og de kan dermed ikke delta i det politiske livet. Hans konservative kvinnesyn kom også til uttrykk i hjemmet, der han mente at mannen skulle bestemme over både hustruen og barna.

Simone de Beauvoir
Simone de Beauvoir var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet, og hun mente at kvinner og menn skulle ha like muligheter i realitetens verden. Hun hevdet at dette ville være mulig bare dersom det var en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene. Hun fastslo at kvinnen er blitt fremmedgjort ved at hun er blitt et objekt for mannen, og at samfunnet har en undertrykkende ideologi som oppfatter kvinner som mindreverdige ut fra deres natur. Målet for de Beauvoir er at kvinnen skal vinne tilbake suvereniteten over sitt eget liv. Hun argumenterte for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene.

Simone de Beauvoir

Selv om Platon og Aristoteles var enige på mange områder, hadde de et svært ulikt syn på kjønn og kjønnsroller. Det kan virke som at Aristoteles ikke har blitt særlig påvirket av sin læremesters syn på dette området. Det var Aristoteles negative syn på kvinnen som i størst grad ble ført videre, og som har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager. Mange mener derfor at Aristoteles er skyld i at kvinner i lang tid har hatt en underordnet stilling i samfunnet. Simone de Beauvoir derimot har inspirert moderne feministisk tenkning. Hennes synspunkter er fremdeles viktige for å avsløre undertrykkelse og nedvurdering av kvinner i samfunnet.

Mitt livsbudsjett

Et livsbudsjett. Mitt livsbudsjett. Hva skal det inneholde? Jeg vil fylle det med ting som betyr noe for meg. Noe som gjør meg glad.

Enkle gleder som ikke koster noe, men som likevel betyr så mye. Gode venner, som man kan dele alt med. Det er slikt det er viktig å sette pris på. Selv om en prislapp ikke kan settes på slikt. Hvis jeg opplever dette, da har jeg oppnådd målet mitt.

Målet mitt er å bli rik. Rik på gode opplevelser, rik på mennesker jeg er glad i og rik på lysten til å leve. Rik på livserfaring og takknemlighet til livet. Alt dette er verdt så mye, men jeg skal sørge for å ha råd.

Jeg skal sørge for å oppnå de tingene som virkelig betyr noe for meg. Jeg skal sette meg høye mål, for da kan jeg nå lenger. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å oppnå disse målene, men samtidig passe på at jeg ikke mister meg selv på veien.

På veien skal jeg lære meg å sette pris på de små ting i livet. Jeg skal ta meg tid til å stoppe opp og puste ut i en stresset hverdag. Ha det godt med meg selv, og finne ut hva jeg egentlig føler og tenker. Finne ut hva som virkelig betyr noe for meg.

Er det materielle ting? Hva betyr i så fall disse tingene ut noen å dele de med? Uten noen å være glad i? Jeg skal finne en annen person å dele gleder, sorger og opplevelser med. Jeg skal sørge for at de rundt meg har det bra, for det gjør meg også glad.

Men man kan ikke alltid være glad. For alle har både gode og dårlige dager. Men etter å ha regnet over mitt budsjett håper jeg å komme i overskudd. At inntektene er større enn utgiftene. At de gode opplevelsene er flere enn de dårlige. Og slik tror jeg det kommer til å bli.