Oppgave 2 - ”Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.”

De siste ukene har vi jobbet med en av de fem store verdensreligionene – hindusimen. Når jeg nå i ettertid skal tenke etter hva ved denne religionen som har gjort størst inntrykk på meg, er det dens syn på gjenfødelse og frelse som jeg først tenker på. På dette området er hindusimen svært forskjellig fra kristendommen. Hinduene har klare meninger om hva som skjer med livet etter døden, og hvordan man kan oppnå frelse. En av grunnene til at det var denne siden av religionen som gjorde størst inntrykk på meg, tror jeg kan komme av at jeg selv ikke er sikker på hva jeg tror skjer med mennesket etter døden. Jeg tror derfor det er en slags nysgjerrigheten som gjør at jeg blir åpen for deres tanker på dette området. Samtidig er jeg uenig i hinduismens syn på visse sider når det gjelder gjenfødelse og frelse.

I hinduismen tror man at menneskets guddommelige sjel – atman – blir bevart når et menneske dør, og at den blir overført til en ny skapning. Hva sjelen blir gjenfødt som, avhenger av den forrige personens karma. Målet for alle hinduer er å oppnå frelse. Da slipper man å gjenfødes, og man frigjøres fra det evige kretsløpet. Atman blir da forent med Brahman, den guddommelige verdenssjelen.

Hinduene mener at det finnes tre veier til frelse.
I gjerningens vei kan man kan bli frelst gjennom å gjøre gode eller riktige gjerninger, altså ha god karma. Det blir lagt vekt på hindusmens etiske og rituelle dimensjon.
I innsiktens vei er frelsen en følge av dyp innsikt i seg selv og i tilværelsen. Denne innsikten oppnås gjennom meditasjon.
I kjærlighetens vei gir guden Krishna frelse til dem som hengir seg til ham i kjærlighet.

De to første veiene til frelse som jeg har nevnt, er forbeholdt kun de øverste klassene i samfunnet. De bygger altså på kastesystemet, en slags inndeling av befolkningen i fire klasser etter sosial status. De som hører til de lavere kastene, må først bli gjenfødt i en av de to høyeste klassene før de kan oppnå frelse og slippe gjenfødelse.

Disse ”reglene” opplever jeg som svært urettferdig. Jeg synes at alle burde ha like store muligheter for å oppnå frelse, dersom det er det man tror på og ønsker å oppnå i livet. Alle mennesker er jo like mye verdt.

Si hvis en person har gjort gode og riktige gjerninger hele livet, slik at han har fått god karma, men at han er født inn i en bondefamilie. Han kan derfor ikke oppnå frelse, fordi han er født inn i feil kaste. For å oppnå frelse må han derfor først dø, og sjelen bli gjenfødt i en høyere kaste. For meg er det ubegripelig at hinduene kan se på dette som rettferdig. Han har jo ikke selv skyld i at han er født inn i en lav klasse, det kommer jo an på karmaen til den forrige personen hans sjel har tilhørt. Burde ikke alle ha like forutsetninger for å oppnå frelse? Om man er klar for å oppnå frelse, har jo ingenting å gjøre med status i samfunnet, men menneskets indre, altså tanker, følelser og handlinger.

Unntaket er kjærlighetens vei, som alle kan oppnå uansett klasse. Dette gir likevel et håp til de som hører til blant de laveste klassene.
Noe annet som gjorde inntrykk på meg er at det er vanskeligere for kvinner å bli frelst. Dette kan ses i sammenheng med at kvinnen regnes for å ha en lavere grad av renhet enn mannen i samme kaste. Hvorfor er det slik? Neste gang jeg ser en hindu, skal jeg huske å spørre om dette.

Det som fascinerer meg ved hinduismen er at de tror så sterkt på et liv etter døden. Hvordan kan de tro på noe som er så usikkert, noe som aldri har blitt bevist? Samtidig som jeg synes dette er rart, har jeg forståelse for at de tror sterkt at deres religion er sannhet. I en verden som består av så mange vonde ting, skjønner jeg godt at mennesker trenger noe å tro på og holde fast ved.