Oppgave 5 – ” Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren foran i permen og tolk teksten.”

Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Det kan være vanskelig å plassere dette diktet under en spesiell religion eller religiøs retning. Selv om diktet ikke har noen klare religiøse trekk eller kjennetegn, vil nok noen likevel si at det har et kristent budskap. Diktet er skrevet av Johann Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003. Det tar for seg en helt vanlig hendelse fra det norske samfunnet, noe som gjør at diktet får et slags hverdagslig og moderne preg.

Diktet består av enkle vers, der det er tydelig at det er ordenes innhold som har betydning. Teksten kan deles opp i to deler. I de sju første versene av diktet beskriver man en hendelse der Sunniva blir hentet i barnehagen. I den siste delen får diktet en annen vinkling, da forfatteren forteller om sitt ønske om å bli hentet på samme måte. Jeg tror Sunniva er et slags symbol på hvordan alle ønsker å ha det. Hun symboliserer et slags menneskelig behov for å føle seg elsket og vite at noen bryr seg om en. Det kan virke som forfatteren har en lengsel om at noen skal bry seg om han på samme måte.

Sunniva er også et symbol på den tryggheten barn skal ha under oppveksten. Barn skal slippe å bekymre seg over om noen kommer til å hente dem i barnehagen den dagen. Når de er i barnehagen skal de leke og utfolde seg, og hele tiden vite at det er noen som venter på dem når de skal hjem. Alle barn har det ikke slik. Vi lever i en hektisk tid hvor det skal skje noe hele tiden. I en travel hverdag blir ikke alltid barna sett. Voksne prioriterer karriere, og skilsmisser blir stadig mer vanlig. Midt oppe i alt dette kan det være lett å glemme at barn har behov.

Jeg tror også at hentingen av Sunniva kan ha et kristent budskap. Hendelsen kan sammenlignes med å komme til himmelen når man dør. Det kan virke som forfatteren har en religiøs lengsel om å bli hentet opp til himmelen når han skal forlate jorda. At han har et ønske om at Jesus venter på ham når tiden er inne. Slik vet han at det er noen som bryr seg. Hvordan Sunniva blir hentet, er nok slik han ønsker at døden skal gå for seg.

Budskapet kan altså både ha et kristent innhold, men det kan også trekkes paralleller til dagens samfunn. Det appellerer derfor til mange, uavhengig av om man er kristen eller ikke. Trygghet kan være et viktig stikkord i begge sammenhengene. Alle mennesker har et behov for å vite at det alltid er noen som venter på en. Både når man lever på jorda, og når man skal dø. Diktet minner oss også på at ikke alle har det like godt, og at det er mange som er ensomme. Det er viktig å sette pris på dem man er glad i, og sette av tid til hverandre. Det kan også være en påminnelse til alle hektiske foreldre.

Oppgave 4 – ”Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter.

Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.


I denne oppgaven har jeg valgt å bruke en hendelse fra tv-serien Grey’s anatomy som et eksempel på en etisk valgsituasjon. For de som ikke har sett på denne serien før, handler den om en gruppe leger som jobber på sykehuset Grace Hospital i Seattle, USA.

Situasjonen er som følger: En seriemorder blir innlagt på sykehuset, og uten en operasjon kommer han til å dø. Han har blitt dømt til dødsstraff, og skal henrettes etter han har blitt operert. Han ønsker derfor å bli værende på sykehuset så lenge som mulig. Han ber legene om å avlyse operasjonen, slik at han etter en stund kommer til å dø av seg selv på sykehuset. På denne måten slipper han å bli henrettet. Dersom han dør på sykehuset kan han donere bort organer til en syk gutt. Gutten har en alvorlig leversykdom, og legene har ikke lyktes i å finne andre organer som passer til ham. Seriemorderens organer var en match, og dersom gutten ikke får organene, kommer han ikke til å overleve. Det oppstår alvorlige diskusjoner mellom legene om hva de bør gjøre…

I denne situasjonen synes jeg det er vanskelig å skille mellom pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter. Når man argumenterer for eller mot noe, er argumentene ofte en blanding av alle de tre typene. Jeg skal likevel prøve å komme med noen argumenter i hver av de tre kategoriene. Til slutt skal jeg legge frem mitt syn på saken.

Dersom situasjonen skal vurderes ut fra pliktetikk, kan man først og fremst si at mannen har en plikt overfor samfunnet til å ta straffen han har fått. Han har selv innrømmet at han er skyldig i drapene. Landets domstol har dømt han, og han burde ta straffen for det fæle han har gjort. Han burde derfor ta operasjonen. Samtidig er legene pliktet til å gjøre alt de kan for å redde liv. Det er ikke deres oppgave å ”spille Gud”, og bestemme hvem som skal leve eller dø. Dersom legene ikke opererer mannen, vil dette være det samme som legeassistert selvmord. Dette er forbudt både i Norge og USA. På den andre siden, så er legene også forpliktet til å respektere pasientens ønsker. Selv om mannen har gjort mye galt, er han fremdeles et menneske med følelser og behov.

Et konsekvensetisk argument vil være at mannen skal dø uansett. Forskjellen er bare hvor og når. Legenes avgjørelse vil også ha betydning for om den syke gutten vil overleve eller ikke. De kan velge og ikke operere morderen, slik at han dør på sykehuset og slipper sin straff. Da kan mannens organer redde guttens liv. Eller så kan legene gjør som de er pliktet til, og operere mannen. Da dør den syke gutten, og mannen blir senere henrettet i fengselet. Legenes beslutning om å bryte loven eller ikke, vil altså avgjøre om det er en eller to personer som dør.

Til slutt skal situasjonen vurderes ut fra holdningsetikk. Morderen sier at han nå ønsker å gjøre opp for noen av livene han har tatt, ved å redde guttens liv. Det er vanskelig å vite om han mener dette, at han virkelig bryr seg om den syke gutten, eller om han bare ønsker det som er best for han selv. Dersom legene velger å innfri morderens ønske, kan vel dette ses på som en handling gjort med gode hensikter og medmenneskelighet. Dersom de velger å behandle morderen, kan det også hende at de prøver å gjøre det som er riktig. I hvert fall etter reglene. Da mener de kanskje at det ikke er deres oppgave å avgjøre hvem som skal leve eller dø, og at deres oppgave er å redde liv. Det kan være vanskelig for legene å se på mens en pasient dør, når de vet at de kunne reddet livet hans. Dette gjelder også den syke gutten. Morderen selv har sagt at han er redd for dødsstraffen. Men er det rettferdig å la han slippe sin straff?

Da jeg så denne episoden, begynte jeg å tenke på hva jeg ville gjort dersom jeg var i samme situasjon. I likhet med flere av legene fikk jeg faktisk sympati med seriemorderen, noe jeg på forhånd aldri hadde trodd kunne skje. Jeg synes likevel at legene sto ovenfor en svært vanskelig beslutning. I hovedsak ville jeg sagt at det ikke er opp til legene å ta en slik avgjørelse, og at de burde overholde sin plikt til å operere morderen. Men i dette tilfelle står også den lille guttens liv på spill. Legene vil jo også redde hans liv. Derfor synes jeg at de burde oppfylle morderens ønske, slik at gutten overlever. Jeg er mot dødsstraff, og dette er nok med på å påvirke mitt syn på saken. Jeg synes ikke det er riktig å ta et menneskes liv, selv om personen har drept et annet menneske. Dette gjør jo at de som gir han dødsstraff selv blir mordere. En av grunnene til at jeg liker denne tv-serien, er at den får meg til å tenke på hva jeg selv ville gjort hvis jeg sto ovenfor slike situasjoner som legene ofte møter.

Et lite klipp fra episoden: http://www.youtube.com/watch?v=7xu3oax_yaE

Oppgave 3 – ”Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent

Jeg velger å tro at dette er et maleri som illustrerer Jesus. Siden artisten og tid på maleriet er ukjent, kan det finnes flere tolkninger på dette. Etter mine teorier hører derfor bildet hjemme under kristendommen.

Årsaken til at jeg tror det er Jesus som er avbildet, er at mannen ligner på tidligere malerier jeg har sett av ham. Han blir ofte fremstilt med halvlangt hår og skjegg, kledd i en hvit kappe. Mannen på bildet ser nettopp slik ut. Han har på seg en hvit kjortel med en brun kappe knyttet utenfor. Hans ser rolig og behersket ut, sittende på noe som kan se ut som en fjellknaus. I venstre hånd holder han et gevær. Dette kan være et symbol på noe som maleren ønsker og fortelle. Blikket hans er rettet mot noe til venstre for maleren. I bakgrunnen kan man skimte et vann, med skog og fjell på den andre siden. Selv om det er skyer på himmelen, titter solen frem og blir reflektert i vannet. Dette gir maleriet et preg av varme farger. Lyset faller på den hvite kappen til mannen og geværet han holder i hånden. Dette fører til at det blir en slags kontrast mellom det som er opplyst av solen, altså mannen og geværet, og den mørke skogen og fjellene i bakgrunnen.

Dette bildet kunne vært et ordinært maleri av Jesus, slik han blir fremstilt av mange malere. Men det er noe som ikke stemmer med dette bildet. Geværet han holder i venstre hånd, kolliderer med de flestes oppfatning av denne mannen. Han blir sett på som en god og snill person, en ønsker det beste for menneskene. Han lot seg jo henge på korset for å ta bort alle syndene til menneskene. Jesus er derfor den strake motsetning til vold og våpen. Dessuten fantes ikke slike våpen på den tiden han levde, for over to tusen år siden. Så hvorfor har maleren malt han med et gevær i hånden?

Det må jo være et slags symbol. Hva han mener med dette symbolet kan det finnes flere tolkninger på. Det kan for eksempel bety at han er villig til å kjempe for menneskene, og at våpenet er et symbol for det. Han passer på menneskene slik en gjeter passer på sauene sine. Det trenger kanskje ikke bety at han skal bruke vold for å forsvare oss, men at han skal gjøre alt han kan for å motkjempe alt det grusomme som skjer i verden.

En annen tolkning kan være at våpenet er et symbol som gjenspeiler samfunnets utvikling mot en mer voldelig verden. Krig og vold foregår mange steder i verden i dag, og tusenvis av mennesker blir drept på grunn av dette. I mange tilfeller er motsetninger mellom ulike religioner årsaken til at en krig oppstår. Kanskje skal bildet illustrere at Jesus har tatt fra menneskene våpenet, for å vise oss at det er galt å drepe andre mennesker. At han vil vise oss at det beste er å løse konflikter på en fredelig måte, uten bruk av vold. Nå sitter han kanskje og observerer alt det grusomme som menneskene likevel gjør mot hverandre. Han er kanskje litt skuffet over at vi ikke har lært noe av alt det han har gjort for oss.

Jeg tror det er nettopp dette som er budskapet i bildet. At vi ikke må glemme alt det som Jesus har lært og fortalt oss. Jeg tror maleren vil minne oss på at vold ikke løser noen ting, og at fredelige løsninger på konflikter er det beste for alle parter.

Oppgave 2 - ”Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.”

De siste ukene har vi jobbet med en av de fem store verdensreligionene – hindusimen. Når jeg nå i ettertid skal tenke etter hva ved denne religionen som har gjort størst inntrykk på meg, er det dens syn på gjenfødelse og frelse som jeg først tenker på. På dette området er hindusimen svært forskjellig fra kristendommen. Hinduene har klare meninger om hva som skjer med livet etter døden, og hvordan man kan oppnå frelse. En av grunnene til at det var denne siden av religionen som gjorde størst inntrykk på meg, tror jeg kan komme av at jeg selv ikke er sikker på hva jeg tror skjer med mennesket etter døden. Jeg tror derfor det er en slags nysgjerrigheten som gjør at jeg blir åpen for deres tanker på dette området. Samtidig er jeg uenig i hinduismens syn på visse sider når det gjelder gjenfødelse og frelse.

I hinduismen tror man at menneskets guddommelige sjel – atman – blir bevart når et menneske dør, og at den blir overført til en ny skapning. Hva sjelen blir gjenfødt som, avhenger av den forrige personens karma. Målet for alle hinduer er å oppnå frelse. Da slipper man å gjenfødes, og man frigjøres fra det evige kretsløpet. Atman blir da forent med Brahman, den guddommelige verdenssjelen.

Hinduene mener at det finnes tre veier til frelse.
I gjerningens vei kan man kan bli frelst gjennom å gjøre gode eller riktige gjerninger, altså ha god karma. Det blir lagt vekt på hindusmens etiske og rituelle dimensjon.
I innsiktens vei er frelsen en følge av dyp innsikt i seg selv og i tilværelsen. Denne innsikten oppnås gjennom meditasjon.
I kjærlighetens vei gir guden Krishna frelse til dem som hengir seg til ham i kjærlighet.

De to første veiene til frelse som jeg har nevnt, er forbeholdt kun de øverste klassene i samfunnet. De bygger altså på kastesystemet, en slags inndeling av befolkningen i fire klasser etter sosial status. De som hører til de lavere kastene, må først bli gjenfødt i en av de to høyeste klassene før de kan oppnå frelse og slippe gjenfødelse.

Disse ”reglene” opplever jeg som svært urettferdig. Jeg synes at alle burde ha like store muligheter for å oppnå frelse, dersom det er det man tror på og ønsker å oppnå i livet. Alle mennesker er jo like mye verdt.

Si hvis en person har gjort gode og riktige gjerninger hele livet, slik at han har fått god karma, men at han er født inn i en bondefamilie. Han kan derfor ikke oppnå frelse, fordi han er født inn i feil kaste. For å oppnå frelse må han derfor først dø, og sjelen bli gjenfødt i en høyere kaste. For meg er det ubegripelig at hinduene kan se på dette som rettferdig. Han har jo ikke selv skyld i at han er født inn i en lav klasse, det kommer jo an på karmaen til den forrige personen hans sjel har tilhørt. Burde ikke alle ha like forutsetninger for å oppnå frelse? Om man er klar for å oppnå frelse, har jo ingenting å gjøre med status i samfunnet, men menneskets indre, altså tanker, følelser og handlinger.

Unntaket er kjærlighetens vei, som alle kan oppnå uansett klasse. Dette gir likevel et håp til de som hører til blant de laveste klassene.
Noe annet som gjorde inntrykk på meg er at det er vanskeligere for kvinner å bli frelst. Dette kan ses i sammenheng med at kvinnen regnes for å ha en lavere grad av renhet enn mannen i samme kaste. Hvorfor er det slik? Neste gang jeg ser en hindu, skal jeg huske å spørre om dette.

Det som fascinerer meg ved hinduismen er at de tror så sterkt på et liv etter døden. Hvordan kan de tro på noe som er så usikkert, noe som aldri har blitt bevist? Samtidig som jeg synes dette er rart, har jeg forståelse for at de tror sterkt at deres religion er sannhet. I en verden som består av så mange vonde ting, skjønner jeg godt at mennesker trenger noe å tro på og holde fast ved.

Oppgave 1 – ”Sammenlign synet på kjønn og kjønnsroller hos tre av filosofene i kapittel 16”

Jeg valgte først å sammenligne Platon og Aristoteles syn på kjønnsroller. Platon var Aristoteles læremester, og jeg synes derfor det er interessant å se om de to mennene har forskjellige synspunkter på dette området. Begge levde i antikken. Den tredje filosofen jeg skal sammenligne er Simone de Beauvoir. Jeg valgte henne, fordi hun er en kvinnelig filosof, slik at vi også kan få en kvinnes syn på saken. Hun levde på 1900-tallet, altså over 2000 år senere enn Aristoteles og Platon.

Platon
Platon var opptatt av rettferdighet i samfunnet og at alle skal leve i harmoni med hverandre. Han la vekt på likestilling mellom menn og kvinner, og han mente at kvinner også kunne ha viktige stillinger i samfunnet. Hans moderne kvinnesyn hang sammen med at han ikke så på kroppen som noe viktig, og de biologiske forskjellene mellom kjønnene hadde derfor liten betydning for han. På denne tiden var det vanlig å se på mannen som den ledende. Platons hans meninger om likestilling skapte derfor mange reaksjoner.

Platon og Aristoteles

Aristoteles

Aristoteles syn på menn og kvinner ble i stor grad påvirket av hans tanker om menneskets rangordning i naturen. Han rangerte verdien av mennesket ut fra hvilken funksjon mennesket fyller. Han mente av kvinner er mindre verdt enn menn, slik som slaver er mindre verdt enn frie borgere. Kvinnene var ikke like fullt utviklet som mannen, og de manglet enkelte evner. Dette resulterte i at kvinnene ikke kunne fylle alle de funksjonene en mann kan fylle, og de kan dermed ikke delta i det politiske livet. Hans konservative kvinnesyn kom også til uttrykk i hjemmet, der han mente at mannen skulle bestemme over både hustruen og barna.

Simone de Beauvoir
Simone de Beauvoir var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet, og hun mente at kvinner og menn skulle ha like muligheter i realitetens verden. Hun hevdet at dette ville være mulig bare dersom det var en grunnleggende juridisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene. Hun fastslo at kvinnen er blitt fremmedgjort ved at hun er blitt et objekt for mannen, og at samfunnet har en undertrykkende ideologi som oppfatter kvinner som mindreverdige ut fra deres natur. Målet for de Beauvoir er at kvinnen skal vinne tilbake suvereniteten over sitt eget liv. Hun argumenterte for at kvinner og menn skal være likestilte, selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene.

Simone de Beauvoir

Selv om Platon og Aristoteles var enige på mange områder, hadde de et svært ulikt syn på kjønn og kjønnsroller. Det kan virke som at Aristoteles ikke har blitt særlig påvirket av sin læremesters syn på dette området. Det var Aristoteles negative syn på kvinnen som i størst grad ble ført videre, og som har hatt stor innflytelse helt fram til våre dager. Mange mener derfor at Aristoteles er skyld i at kvinner i lang tid har hatt en underordnet stilling i samfunnet. Simone de Beauvoir derimot har inspirert moderne feministisk tenkning. Hennes synspunkter er fremdeles viktige for å avsløre undertrykkelse og nedvurdering av kvinner i samfunnet.

Mitt livsbudsjett

Et livsbudsjett. Mitt livsbudsjett. Hva skal det inneholde? Jeg vil fylle det med ting som betyr noe for meg. Noe som gjør meg glad.

Enkle gleder som ikke koster noe, men som likevel betyr så mye. Gode venner, som man kan dele alt med. Det er slikt det er viktig å sette pris på. Selv om en prislapp ikke kan settes på slikt. Hvis jeg opplever dette, da har jeg oppnådd målet mitt.

Målet mitt er å bli rik. Rik på gode opplevelser, rik på mennesker jeg er glad i og rik på lysten til å leve. Rik på livserfaring og takknemlighet til livet. Alt dette er verdt så mye, men jeg skal sørge for å ha råd.

Jeg skal sørge for å oppnå de tingene som virkelig betyr noe for meg. Jeg skal sette meg høye mål, for da kan jeg nå lenger. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å oppnå disse målene, men samtidig passe på at jeg ikke mister meg selv på veien.

På veien skal jeg lære meg å sette pris på de små ting i livet. Jeg skal ta meg tid til å stoppe opp og puste ut i en stresset hverdag. Ha det godt med meg selv, og finne ut hva jeg egentlig føler og tenker. Finne ut hva som virkelig betyr noe for meg.

Er det materielle ting? Hva betyr i så fall disse tingene ut noen å dele de med? Uten noen å være glad i? Jeg skal finne en annen person å dele gleder, sorger og opplevelser med. Jeg skal sørge for at de rundt meg har det bra, for det gjør meg også glad.

Men man kan ikke alltid være glad. For alle har både gode og dårlige dager. Men etter å ha regnet over mitt budsjett håper jeg å komme i overskudd. At inntektene er større enn utgiftene. At de gode opplevelsene er flere enn de dårlige. Og slik tror jeg det kommer til å bli.