Oppgave 5 – ” Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren foran i permen og tolk teksten.”

Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Det kan være vanskelig å plassere dette diktet under en spesiell religion eller religiøs retning. Selv om diktet ikke har noen klare religiøse trekk eller kjennetegn, vil nok noen likevel si at det har et kristent budskap. Diktet er skrevet av Johann Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003. Det tar for seg en helt vanlig hendelse fra det norske samfunnet, noe som gjør at diktet får et slags hverdagslig og moderne preg.

Diktet består av enkle vers, der det er tydelig at det er ordenes innhold som har betydning. Teksten kan deles opp i to deler. I de sju første versene av diktet beskriver man en hendelse der Sunniva blir hentet i barnehagen. I den siste delen får diktet en annen vinkling, da forfatteren forteller om sitt ønske om å bli hentet på samme måte. Jeg tror Sunniva er et slags symbol på hvordan alle ønsker å ha det. Hun symboliserer et slags menneskelig behov for å føle seg elsket og vite at noen bryr seg om en. Det kan virke som forfatteren har en lengsel om at noen skal bry seg om han på samme måte.

Sunniva er også et symbol på den tryggheten barn skal ha under oppveksten. Barn skal slippe å bekymre seg over om noen kommer til å hente dem i barnehagen den dagen. Når de er i barnehagen skal de leke og utfolde seg, og hele tiden vite at det er noen som venter på dem når de skal hjem. Alle barn har det ikke slik. Vi lever i en hektisk tid hvor det skal skje noe hele tiden. I en travel hverdag blir ikke alltid barna sett. Voksne prioriterer karriere, og skilsmisser blir stadig mer vanlig. Midt oppe i alt dette kan det være lett å glemme at barn har behov.

Jeg tror også at hentingen av Sunniva kan ha et kristent budskap. Hendelsen kan sammenlignes med å komme til himmelen når man dør. Det kan virke som forfatteren har en religiøs lengsel om å bli hentet opp til himmelen når han skal forlate jorda. At han har et ønske om at Jesus venter på ham når tiden er inne. Slik vet han at det er noen som bryr seg. Hvordan Sunniva blir hentet, er nok slik han ønsker at døden skal gå for seg.

Budskapet kan altså både ha et kristent innhold, men det kan også trekkes paralleller til dagens samfunn. Det appellerer derfor til mange, uavhengig av om man er kristen eller ikke. Trygghet kan være et viktig stikkord i begge sammenhengene. Alle mennesker har et behov for å vite at det alltid er noen som venter på en. Både når man lever på jorda, og når man skal dø. Diktet minner oss også på at ikke alle har det like godt, og at det er mange som er ensomme. Det er viktig å sette pris på dem man er glad i, og sette av tid til hverandre. Det kan også være en påminnelse til alle hektiske foreldre.