Oppgave 8

"Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?"



Den kristne bibelen inneholder to samlinger av skrifter som blir kalt for Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Ordet ”testamente” kommer fra latin og betyr pakt. De to tekstsamlingene i bibelen fikk dette navnet på grunn av pakten som Gud hadde inngått med israelfolket (den gamle pakt), som ble fornyet da Jesus kom til verden (den nye pakt). Det gamle testamentet og Det nye testamentet er nedskrevet på forskjellige tidspunkt, og tar for seg ulike hendelser i den kristne historien.

Det gamle testamentet utgjør første del av kristendommens skrifter i bibelen. Disse skriftene er hellige skrifter også i jødedommen, og Det gamle testamentet er derfor i hovedsak nesten identisk med deres hellige skrift. Denne første delen av bibelen omhandler tiden før Jesus fødsel, og er skrevet ned fra ca. år 900 til ca. år 400 f.Kr. Den bygger på muntlige og skriftlige fortellinger fra det gamle Israel, og forteller blant annet om skapelsen. Man regner med at det er 46 bøker i Det gamle testamentet. Disse bøkene består av de fem mosebøkene, de historiske bøkene, de seksten profetbøkene og de poetiske bøkene. Det gamle testamentet er i hovedsak skrevet på hebraisk.

Det nye testamentet er den andre delen av den kristne bibelen. Denne delen tar for seg tiden etter Jesus fødsel, som altså markerer skillet mellom det gamle og Det nye testamentet. Det nye testamentet bygger på muntlige beretninger om Jesus og den tidligste kristne lære, og er skrevet fra ca. år 50 e.Kr. til ca. år 100. Denne delen av bibelen består av apostlenes gjerninger, brevene, Johannes åpenbaring og evangelieskriftene. Det nye testamentet er den delen av Bibelen som er mest sentral rundt kristendommen. Tekstene inneholder retningslinjer for hvordan man skal leve som kristen, og herifra har kirken hentet sine leveregler, etikk og moral. Til forskjell fra Det gamle testamentet, regnes ikke Det nye testamentet som hellig skrift innen jødedommen. Det er fordi de ikke godtar Jesus som den Messias som skal komme og frelse menneskene. Det gamle testamentet er skrevet på gresk, og ikke på hebraisk, slik som det Nye testamentet.

”Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?”

Dette er et spørsmål som for meg er ganske opplagt. Noen tror at Jesus er Guds sønn, og at Bibelen er Guds ord. De som tror dette, er per definisjon kristne. Det er ingenting av dette som kan bevises, og det er derfor opp til hver enkelt hva man ønsker å tro på. Det finnes mange historiske kilder som tyder på at Jesus har levd, og de fleste forskere er enige om dette. Det er også enighet om at han ble hengt på korset. Men når det kommer til spørsmålene om han ble sendt av Gud, om han sto opp fra de døde og tok med seg menneskenes synder, oppstår det ofte en splittelse mellom vitenskapen og kristendommen. På samme måte gjelder dette også andre sentrale hendelser som står i Bibelen. Blant annet spørsmålet om hvordan verden blir til. Skal vi tro på versjonen om at Gud skapte verden og menneskene på syv dager, eller de mer moderne vitenskapelige teoriene om ”The Big Bang” og Darwinismen? Når det kommer til stykket er jo alt bare teorier.

Det finnes altså mange ulike meninger om det som står i bibelen er sant eller ikke. Skal alt det som står der tolkes bokstavelig? De fleste er vel enige om at det er vanskelig å se for se at Jesus gikk på vannet, eller at han gjorde om vann til vin. Dette vet vi i dag er umulig på grunn av fysikkens lover, som også var de samme for to tusen år siden. Derfor er derfor kanskje ikke så rart at det er mange som er i tvil om at det som står i bibelen er sant. Likevel er det noen som velger å tro. De tror at det kan skje ting som ikke mennesket er i stand til å forstå. Mange tror også de hendelsene som står i bibelen bare er lignelser, som skal vise menneskene hva som er rett og galt. Så det behøver kanskje ikke å eksistere en motsetning mellom vitenskapen og kristendommen.

Om bibelen er Guds ord, kommer til bunn og grunn an på spørsmålet om hva man selv ønsker å tro. Det er ingen som har noe bevis for at det som står i bibelen er sant. Vitenskapen er mangelfull på mange områder, og de kristne velger å finne svar i Bibelen. Men Bibelens ord vil alltid forbli en tro og innholdet er ikke noe vitenskapen kan forklare.

Oppgave 7

"Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:"

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) (http://www.dagbladet.no/kultur/2007/01/20/489444.html)




Dette synes jeg er et ganske interessant spørsmål. Den siste tiden har det jo kommet et stor antall utgivelser i sjangeren fantasy, og jeg tror ikke jeg tar feil om jeg sier at flertallet av disse har blitt tatt i mot med åpne armer av et bredt publikum. Harry Potter, Ringenes Herre, Twilight-sagaen, Legenden om Narnia og Eragon er alle eksempler på dette. Hva er det egentlig med sjangeren fantasy som fanger så manges oppmerksomhet?

Jeg har tidligere ikke tenkt noe særlig over dette spørsmålet, og gått ut i fra at det er spenningen og de gode historiene som ligger bak sjangerens suksess. Men det finnes jo også andre sjangere som inneholder disse momentene. Likevel har filmer og bøker med overnaturlige krefter og magiske skapninger fått mange fans over hele verden. Hva ligger bak? Er det en slags religiøs lengsel, en lengsel etter å tro på at det finnes noe større enn seg selv?

Det er en stor del av verdens befolkning i dag som ikke regner seg som tilhenger av noen religion, og det kan virke som at antallet øker. Når religionen forsvinner fra folks liv, får kanskje derfor mange et behov for å lese eller høre om mirakler andre steder enn i kirken. Jeg tror det er mange mennesker som får en følelse av håp når de likevel kan se at utrolige ting kan skje, uten at det står en gud bak. At de kan finne svar på alle de store spørsmålene i livet andre steder enn på den religiøse arena. Det er nettopp dette det står i påstanden ovenfor. At mange mennesker ikke opplever modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende, og at det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer. Jeg tror at mange mennesker blir lettet når de opplever at man likevel kan få dekket den spirituelle dimensjonen i livet, selv om man ikke tror på en gud. Jeg tror også at mange mennesker rundt om i verden liker å tenke at vi er en del av et større univers, og at det finnes noe mer mellom himmel og jord enn det vi kan forstå. Ved å tro at menneskenes skjebne er forutbestemt, får livet en slags mening. ”The day after tomorrow” og ”2012” er to filmer som tar for seg nettopp dette.

Hvorfor har man i det hele tatt tenkt på å sammenligne den voldsomme interessen for fantasy med en slags religiøs lengsel? Jeg tror det kan komme av de mange fellestrekkene mellom fantasy-sjangeren og religion som dukker opp når man først tenker etter. For det første opplever mange fans av filmer og bøker innenfor fantasy-sjangeren en slags felles tilhørlighet med andre fans. Man opplever noe sammen med andre mennesker, som skaper et fellesskap. Blir ikke dette på samme måte som det deltakerne opplever på en gudstjeneste eller et møte i pinsemenigheten? Man kan dessuten glemme omverdenen en stund og stenge alt annet ute, og konsentrere seg kun om boken/filmen. En slags form for meditasjon, muligens?

Jeg mener at det også finnes en del fellestrekk mellom figurene som dominerer i fantasy-sjangeren og porfetene i de ulike religionene. Felles er at de ofte får en oppgave de må utføre, og på veien blir de utsatt for en rekke prøvelser. Når de har klart denne oppgaven, vil alt bli bra. I den store sammenhengen kan dette tolkes som meningen med livet, og en test for å sjekke om man kan skille mellom rett og galt. Dersom oppdraget fullføres, blir man lykkelig. Dette kan sammenlignes med de ulike formene for frelse i de ulike religionene. Heltene i fantasy-sjangeren har ofte magiske krefter, på lik linje som profetene i religionene har guddommelige krefter.

For på sette ting litt på spissen, kan man sammenligne bibelen med en av bøkene i Harry Potter-serien. I begge de to bøkene foregår det en kamp mellom de gode og de onde kreftene. Årsaken til at Harry Potter-bøkene vekker stor interesse i noen miljøer, er kanskje at den har en mer moderne form, som er mer forståelig for folk. Den tar opp spørsmål og problemstillinger som mennesker i dagens samfunn lurer på, ofte knyttet til etikk og moral. Mange synes nok at det er vanskeligere å forstå bibelen og trekke paralleller til dagens samfunn. Uansett om dette er årsaken til en religiøs lengsel, eller om man rett og slett ikke er religiøs; folk trenger noe å tro på, ens slags spirituell dimensjon. Jeg mener derfor at interessen for fantasy-sjangeren kan tolkes som uttrykk for religiøs lengsel.

Oppgave 6 - Den geometriske ornamentikkken

"Gi en skriftlig presentasjon av denne utsmykkingen på en Koran-lesepult i Sultan Hassan-moskeen i Kairo, og forklar ved hjelp av teksten om islamsk ornamentikk hva symbolikken med den geometriske stjerna og den geometriske blomsten står for og hvorfor denne symbolikken er brukt på en Koran-lesepult."

Det første jeg legger merke til når jeg ser denne Koran-lesepulten, er den perfekte symmetrien som preger utsmykkingen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette er kunst som går under navnet geometrisk ornamentikk. Den geometriske ornamentikken er en kunst som er utviklet ved hjelp av geometriske figurer, som sammen kan forme utallige mønstre.

Stjernen i midten av bildet er utgangspunktet for utsmykningen, og alle de geometriske figurene springer ut i fra denne figuren. Stjerna kan også ses på som knoppen i en blomst, omgitt av ”kronblader”. Det kosmiske perspektivet, altså synet på verden og Gud, blir ofte uttrykt gjennom geometrisk ornamentikk. Stjernen i midten representerer Gud. Verden blir ofte fremstilt som et kvadrat, og siden denne pulten er firkantet, kan det være et symbol for verden. Til sammen kan disse figurene altså fortelle oss at Gud er sentrum i verden, og at verden er bygd opp rundt ham. Ut fra stjernen kan man se at det går tydelige linjer som fortsetter utover. Dette kan være et symbol på Allahs uendelighet, samtidig som stjernen alene symboliserer hans enhet. Blomsten i bildet kan også opptre som en selvstendig enhet, slik som alle individer er i denne verden. Samtidig er vi en del av en uendelig enhet, noe som er større enn oss selv. Linjene som springer ut fra stjernen og fortsetter gjennom blomsten, kan ses på som et symbol for dette. Stjernen kan også symbolisere at Allah gir lys, og blomsten for at han gir liv.

Det må ha tatt langt tid og mye arbeid å lage denne utsmykningen, som er skjært ut i ulike trematerialer. Hvorfor har man gjort dette på en Koran-lesepult, og hvorfor har man brukt akkurat denne symbolikken?
En av årsakene må helt klart være at kunsten og den estetiske dimensjonen spiller en viktig rolle i moskeene. Ornamentikken, altså utsmykningskunsten, preger den islamske kunsten, noe som til en viss grad henger sammen med bildeforbudet i religionen. Jeg tror det er viktig for muslimene at Allah skal representeres på en verdig måte. Som sagt, symboliserer stjernen i midten av utsmykningen Allah, som er sentrum i verden. Dette kan være årsaken til at denne symbolikken er brukt på nettopp en Koran-lesepult. Når man skal lese i Koranen er det Allah man skal konsentrere seg om, og symbolene i pulten kan dermed hjelpe de troende til å rette fokuset på ham før skriftlesing. Dette kan igjen føre til at man kommer i riktig stemning, får større innlevelse og en dypere religiøs opplevelse. Ornamentikken viser de troende Allahs viktige rolle i den uendelige verden, og menneskene kan ta del i denne verden ved å be. Alt dette blir man minnet på, før man i det hele tatt har åpnet Koranen. Bilder sier mer enn tusen ord!

Oppgave 5 – ” Teksttolkning: Se på diktet ”Hentet” nedenfor (også på s 32 i Tro og Tanke). Bruk veiviseren foran i permen og tolk teksten.”

Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

(Johann Grip: Enkle dikt, 2003)

Det kan være vanskelig å plassere dette diktet under en spesiell religion eller religiøs retning. Selv om diktet ikke har noen klare religiøse trekk eller kjennetegn, vil nok noen likevel si at det har et kristent budskap. Diktet er skrevet av Johann Grip, og er hentet fra diktsamlingen ”Enkle dikt” fra 2003. Det tar for seg en helt vanlig hendelse fra det norske samfunnet, noe som gjør at diktet får et slags hverdagslig og moderne preg.

Diktet består av enkle vers, der det er tydelig at det er ordenes innhold som har betydning. Teksten kan deles opp i to deler. I de sju første versene av diktet beskriver man en hendelse der Sunniva blir hentet i barnehagen. I den siste delen får diktet en annen vinkling, da forfatteren forteller om sitt ønske om å bli hentet på samme måte. Jeg tror Sunniva er et slags symbol på hvordan alle ønsker å ha det. Hun symboliserer et slags menneskelig behov for å føle seg elsket og vite at noen bryr seg om en. Det kan virke som forfatteren har en lengsel om at noen skal bry seg om han på samme måte.

Sunniva er også et symbol på den tryggheten barn skal ha under oppveksten. Barn skal slippe å bekymre seg over om noen kommer til å hente dem i barnehagen den dagen. Når de er i barnehagen skal de leke og utfolde seg, og hele tiden vite at det er noen som venter på dem når de skal hjem. Alle barn har det ikke slik. Vi lever i en hektisk tid hvor det skal skje noe hele tiden. I en travel hverdag blir ikke alltid barna sett. Voksne prioriterer karriere, og skilsmisser blir stadig mer vanlig. Midt oppe i alt dette kan det være lett å glemme at barn har behov.

Jeg tror også at hentingen av Sunniva kan ha et kristent budskap. Hendelsen kan sammenlignes med å komme til himmelen når man dør. Det kan virke som forfatteren har en religiøs lengsel om å bli hentet opp til himmelen når han skal forlate jorda. At han har et ønske om at Jesus venter på ham når tiden er inne. Slik vet han at det er noen som bryr seg. Hvordan Sunniva blir hentet, er nok slik han ønsker at døden skal gå for seg.

Budskapet kan altså både ha et kristent innhold, men det kan også trekkes paralleller til dagens samfunn. Det appellerer derfor til mange, uavhengig av om man er kristen eller ikke. Trygghet kan være et viktig stikkord i begge sammenhengene. Alle mennesker har et behov for å vite at det alltid er noen som venter på en. Både når man lever på jorda, og når man skal dø. Diktet minner oss også på at ikke alle har det like godt, og at det er mange som er ensomme. Det er viktig å sette pris på dem man er glad i, og sette av tid til hverandre. Det kan også være en påminnelse til alle hektiske foreldre.

Oppgave 4 – ”Etikk: Beskriv en etisk valgsituasjon som du synes er vanskelig. Trekk inn ulike typer etiske argumenter.

Ta utgangspunkt i pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter og drøft kort hvilke argumenter som veier tyngst i din tenkte situasjon.


I denne oppgaven har jeg valgt å bruke en hendelse fra tv-serien Grey’s anatomy som et eksempel på en etisk valgsituasjon. For de som ikke har sett på denne serien før, handler den om en gruppe leger som jobber på sykehuset Grace Hospital i Seattle, USA.

Situasjonen er som følger: En seriemorder blir innlagt på sykehuset, og uten en operasjon kommer han til å dø. Han har blitt dømt til dødsstraff, og skal henrettes etter han har blitt operert. Han ønsker derfor å bli værende på sykehuset så lenge som mulig. Han ber legene om å avlyse operasjonen, slik at han etter en stund kommer til å dø av seg selv på sykehuset. På denne måten slipper han å bli henrettet. Dersom han dør på sykehuset kan han donere bort organer til en syk gutt. Gutten har en alvorlig leversykdom, og legene har ikke lyktes i å finne andre organer som passer til ham. Seriemorderens organer var en match, og dersom gutten ikke får organene, kommer han ikke til å overleve. Det oppstår alvorlige diskusjoner mellom legene om hva de bør gjøre…

I denne situasjonen synes jeg det er vanskelig å skille mellom pliktetiske, konsekvensetiske og holdningsetiske argumenter. Når man argumenterer for eller mot noe, er argumentene ofte en blanding av alle de tre typene. Jeg skal likevel prøve å komme med noen argumenter i hver av de tre kategoriene. Til slutt skal jeg legge frem mitt syn på saken.

Dersom situasjonen skal vurderes ut fra pliktetikk, kan man først og fremst si at mannen har en plikt overfor samfunnet til å ta straffen han har fått. Han har selv innrømmet at han er skyldig i drapene. Landets domstol har dømt han, og han burde ta straffen for det fæle han har gjort. Han burde derfor ta operasjonen. Samtidig er legene pliktet til å gjøre alt de kan for å redde liv. Det er ikke deres oppgave å ”spille Gud”, og bestemme hvem som skal leve eller dø. Dersom legene ikke opererer mannen, vil dette være det samme som legeassistert selvmord. Dette er forbudt både i Norge og USA. På den andre siden, så er legene også forpliktet til å respektere pasientens ønsker. Selv om mannen har gjort mye galt, er han fremdeles et menneske med følelser og behov.

Et konsekvensetisk argument vil være at mannen skal dø uansett. Forskjellen er bare hvor og når. Legenes avgjørelse vil også ha betydning for om den syke gutten vil overleve eller ikke. De kan velge og ikke operere morderen, slik at han dør på sykehuset og slipper sin straff. Da kan mannens organer redde guttens liv. Eller så kan legene gjør som de er pliktet til, og operere mannen. Da dør den syke gutten, og mannen blir senere henrettet i fengselet. Legenes beslutning om å bryte loven eller ikke, vil altså avgjøre om det er en eller to personer som dør.

Til slutt skal situasjonen vurderes ut fra holdningsetikk. Morderen sier at han nå ønsker å gjøre opp for noen av livene han har tatt, ved å redde guttens liv. Det er vanskelig å vite om han mener dette, at han virkelig bryr seg om den syke gutten, eller om han bare ønsker det som er best for han selv. Dersom legene velger å innfri morderens ønske, kan vel dette ses på som en handling gjort med gode hensikter og medmenneskelighet. Dersom de velger å behandle morderen, kan det også hende at de prøver å gjøre det som er riktig. I hvert fall etter reglene. Da mener de kanskje at det ikke er deres oppgave å avgjøre hvem som skal leve eller dø, og at deres oppgave er å redde liv. Det kan være vanskelig for legene å se på mens en pasient dør, når de vet at de kunne reddet livet hans. Dette gjelder også den syke gutten. Morderen selv har sagt at han er redd for dødsstraffen. Men er det rettferdig å la han slippe sin straff?

Da jeg så denne episoden, begynte jeg å tenke på hva jeg ville gjort dersom jeg var i samme situasjon. I likhet med flere av legene fikk jeg faktisk sympati med seriemorderen, noe jeg på forhånd aldri hadde trodd kunne skje. Jeg synes likevel at legene sto ovenfor en svært vanskelig beslutning. I hovedsak ville jeg sagt at det ikke er opp til legene å ta en slik avgjørelse, og at de burde overholde sin plikt til å operere morderen. Men i dette tilfelle står også den lille guttens liv på spill. Legene vil jo også redde hans liv. Derfor synes jeg at de burde oppfylle morderens ønske, slik at gutten overlever. Jeg er mot dødsstraff, og dette er nok med på å påvirke mitt syn på saken. Jeg synes ikke det er riktig å ta et menneskes liv, selv om personen har drept et annet menneske. Dette gjør jo at de som gir han dødsstraff selv blir mordere. En av grunnene til at jeg liker denne tv-serien, er at den får meg til å tenke på hva jeg selv ville gjort hvis jeg sto ovenfor slike situasjoner som legene ofte møter.

Et lite klipp fra episoden: http://www.youtube.com/watch?v=7xu3oax_yaE

Oppgave 3 – ”Bildetolkning. Bruk veiviseren på bakerste perm i boken din og analyser bildet som er limt inn her. Artisten og tid på maleriet er ukjent

Jeg velger å tro at dette er et maleri som illustrerer Jesus. Siden artisten og tid på maleriet er ukjent, kan det finnes flere tolkninger på dette. Etter mine teorier hører derfor bildet hjemme under kristendommen.

Årsaken til at jeg tror det er Jesus som er avbildet, er at mannen ligner på tidligere malerier jeg har sett av ham. Han blir ofte fremstilt med halvlangt hår og skjegg, kledd i en hvit kappe. Mannen på bildet ser nettopp slik ut. Han har på seg en hvit kjortel med en brun kappe knyttet utenfor. Hans ser rolig og behersket ut, sittende på noe som kan se ut som en fjellknaus. I venstre hånd holder han et gevær. Dette kan være et symbol på noe som maleren ønsker og fortelle. Blikket hans er rettet mot noe til venstre for maleren. I bakgrunnen kan man skimte et vann, med skog og fjell på den andre siden. Selv om det er skyer på himmelen, titter solen frem og blir reflektert i vannet. Dette gir maleriet et preg av varme farger. Lyset faller på den hvite kappen til mannen og geværet han holder i hånden. Dette fører til at det blir en slags kontrast mellom det som er opplyst av solen, altså mannen og geværet, og den mørke skogen og fjellene i bakgrunnen.

Dette bildet kunne vært et ordinært maleri av Jesus, slik han blir fremstilt av mange malere. Men det er noe som ikke stemmer med dette bildet. Geværet han holder i venstre hånd, kolliderer med de flestes oppfatning av denne mannen. Han blir sett på som en god og snill person, en ønsker det beste for menneskene. Han lot seg jo henge på korset for å ta bort alle syndene til menneskene. Jesus er derfor den strake motsetning til vold og våpen. Dessuten fantes ikke slike våpen på den tiden han levde, for over to tusen år siden. Så hvorfor har maleren malt han med et gevær i hånden?

Det må jo være et slags symbol. Hva han mener med dette symbolet kan det finnes flere tolkninger på. Det kan for eksempel bety at han er villig til å kjempe for menneskene, og at våpenet er et symbol for det. Han passer på menneskene slik en gjeter passer på sauene sine. Det trenger kanskje ikke bety at han skal bruke vold for å forsvare oss, men at han skal gjøre alt han kan for å motkjempe alt det grusomme som skjer i verden.

En annen tolkning kan være at våpenet er et symbol som gjenspeiler samfunnets utvikling mot en mer voldelig verden. Krig og vold foregår mange steder i verden i dag, og tusenvis av mennesker blir drept på grunn av dette. I mange tilfeller er motsetninger mellom ulike religioner årsaken til at en krig oppstår. Kanskje skal bildet illustrere at Jesus har tatt fra menneskene våpenet, for å vise oss at det er galt å drepe andre mennesker. At han vil vise oss at det beste er å løse konflikter på en fredelig måte, uten bruk av vold. Nå sitter han kanskje og observerer alt det grusomme som menneskene likevel gjør mot hverandre. Han er kanskje litt skuffet over at vi ikke har lært noe av alt det han har gjort for oss.

Jeg tror det er nettopp dette som er budskapet i bildet. At vi ikke må glemme alt det som Jesus har lært og fortalt oss. Jeg tror maleren vil minne oss på at vold ikke løser noen ting, og at fredelige løsninger på konflikter er det beste for alle parter.

Oppgave 2 - ”Hva ved hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svaret.”

De siste ukene har vi jobbet med en av de fem store verdensreligionene – hindusimen. Når jeg nå i ettertid skal tenke etter hva ved denne religionen som har gjort størst inntrykk på meg, er det dens syn på gjenfødelse og frelse som jeg først tenker på. På dette området er hindusimen svært forskjellig fra kristendommen. Hinduene har klare meninger om hva som skjer med livet etter døden, og hvordan man kan oppnå frelse. En av grunnene til at det var denne siden av religionen som gjorde størst inntrykk på meg, tror jeg kan komme av at jeg selv ikke er sikker på hva jeg tror skjer med mennesket etter døden. Jeg tror derfor det er en slags nysgjerrigheten som gjør at jeg blir åpen for deres tanker på dette området. Samtidig er jeg uenig i hinduismens syn på visse sider når det gjelder gjenfødelse og frelse.

I hinduismen tror man at menneskets guddommelige sjel – atman – blir bevart når et menneske dør, og at den blir overført til en ny skapning. Hva sjelen blir gjenfødt som, avhenger av den forrige personens karma. Målet for alle hinduer er å oppnå frelse. Da slipper man å gjenfødes, og man frigjøres fra det evige kretsløpet. Atman blir da forent med Brahman, den guddommelige verdenssjelen.

Hinduene mener at det finnes tre veier til frelse.
I gjerningens vei kan man kan bli frelst gjennom å gjøre gode eller riktige gjerninger, altså ha god karma. Det blir lagt vekt på hindusmens etiske og rituelle dimensjon.
I innsiktens vei er frelsen en følge av dyp innsikt i seg selv og i tilværelsen. Denne innsikten oppnås gjennom meditasjon.
I kjærlighetens vei gir guden Krishna frelse til dem som hengir seg til ham i kjærlighet.

De to første veiene til frelse som jeg har nevnt, er forbeholdt kun de øverste klassene i samfunnet. De bygger altså på kastesystemet, en slags inndeling av befolkningen i fire klasser etter sosial status. De som hører til de lavere kastene, må først bli gjenfødt i en av de to høyeste klassene før de kan oppnå frelse og slippe gjenfødelse.

Disse ”reglene” opplever jeg som svært urettferdig. Jeg synes at alle burde ha like store muligheter for å oppnå frelse, dersom det er det man tror på og ønsker å oppnå i livet. Alle mennesker er jo like mye verdt.

Si hvis en person har gjort gode og riktige gjerninger hele livet, slik at han har fått god karma, men at han er født inn i en bondefamilie. Han kan derfor ikke oppnå frelse, fordi han er født inn i feil kaste. For å oppnå frelse må han derfor først dø, og sjelen bli gjenfødt i en høyere kaste. For meg er det ubegripelig at hinduene kan se på dette som rettferdig. Han har jo ikke selv skyld i at han er født inn i en lav klasse, det kommer jo an på karmaen til den forrige personen hans sjel har tilhørt. Burde ikke alle ha like forutsetninger for å oppnå frelse? Om man er klar for å oppnå frelse, har jo ingenting å gjøre med status i samfunnet, men menneskets indre, altså tanker, følelser og handlinger.

Unntaket er kjærlighetens vei, som alle kan oppnå uansett klasse. Dette gir likevel et håp til de som hører til blant de laveste klassene.
Noe annet som gjorde inntrykk på meg er at det er vanskeligere for kvinner å bli frelst. Dette kan ses i sammenheng med at kvinnen regnes for å ha en lavere grad av renhet enn mannen i samme kaste. Hvorfor er det slik? Neste gang jeg ser en hindu, skal jeg huske å spørre om dette.

Det som fascinerer meg ved hinduismen er at de tror så sterkt på et liv etter døden. Hvordan kan de tro på noe som er så usikkert, noe som aldri har blitt bevist? Samtidig som jeg synes dette er rart, har jeg forståelse for at de tror sterkt at deres religion er sannhet. I en verden som består av så mange vonde ting, skjønner jeg godt at mennesker trenger noe å tro på og holde fast ved.